Nysgjerrigebjorn

Jeg har de siste tre ukene gått med nervepirrende bevegelser mot den grønne slitte postkassa hjemme. Våpenkort. Du har selv sikkert erfart dette om du har søkt på ditt første våpen og ja – det er både langtekkelig og spennende. Hver ettermiddag etter jobb, har det vært med skrekkblandet fryd at jeg har beveget meg mot den slitte postkassa i håp om å høre noe fra lovens lange arm. Men nei, det er midt i høytiden for de jaktglade – så jeg regner med det ikke er stille på Våpenkontoret. Jeg må dog si at jeg synes de gjør en fremdragende jobb. Vi kan sikkert synes det tar uhensiktsmessig lang tid – men det er vel trygt for deg og meg at saksbehandlingen ikke slurves med.

Men så skjer det.. den klamme konvolutten fra Politiet. Håndflaten ble ennå klammere enn vanlig og jeg kjente blodet pumpet fortere. Konvolutten rives opp og der står det med tekst som nærmest lyser mot meg som edelstener; «INNVILGET»!  En lykkerus gjennom kroppen og et sekund hvor man ikke tenker klart og begynner å nynne på «seier’n er vår»! I kveld blir det å finpusse på de klargjorte hylsene og dobbeltsjekke størrelsen – for i morgen skal de atter fylles med tennhetter, krutt og prosjektil. Gleder meg sykt sykt til i morra. Men i kveld.. ja i kveld skal man sovne med et stort smil om munnen!!  :)