Nysgjerrigebjorn

Da var fluefiske sesongen over for min del. Jeg vet at det fortsatt er mange kast igjen for de som er noe mer hardfør enn meg – men jeg orker ikke fryse å bli sjuk. Denne sesongen har dessverre vært preget av liten tid og avlyste turer. Tanken var å toppe sesongen med Laksefiske tur med fatter – men som en følge av litt uforutsette ting og restriksjoner ble det dårlig med både Laks og Ørret. Årets største fisk ble en fjell ørret ble 900 gram. Denne silda ble tatt på ei hjemmelaga flue kalt «Mads spesial» – oppkalt etter min fetter ved navn Mads. Hvordan den så ut? Det røper jeg ikke her da det er en lenge avholdt hemmelighet til bruk i Hallingdals lange vassdrag.

Det har dog forundret meg hvor mye fisket har endret seg de siste 20 årene i Hallingdals elva. Jeg var selv bare 6 år første gang jeg dro opp en rød sprellende fjell aure for første gang. Fatter ønsket ikke at jeg skulle bevege meg så mye langs elva så han lærte meg fort spenningen med å sitte rolig å se på stangtuppen mot horisonten. Det var mer enn nok ørret å hente fra elven og livretten var på det tidspunktet sprøstekt ørret med agurksalat og potet. Men dessverre er det nå blitt slik at de store ørretmiddagene har uteblitt. Det blir lenger mellom hvert napp og fisken blir bare mindre og mindre. Hva er årsaken?

Jeg vet lite om den egentlige årsaken til dette – men har observert litt. Det første jeg la merke til var at «stim-fisken» eller «aur kyta» har blitt mindre og til dels fraværende.  der vi før forsøkte å fange småfisken for hånd som små gutter, er det nå bare mudder og siv. I mellomtiden har det jeg kaller «sump-fisker» som sik og gjedde inntatt vassdraget. Vel, dette med gjedde kan jeg ikke bekrefte da jeg selv hverken har sett eller fått gjedde – men sik har jeg nå fått opp til flere ganger de siste 10 årene. Det går rykter om alt fra en nabo-feid et sted langs Krøderen til utsetting av feil «aur kyte» – men samme kan det nå være da skaden allerede er skjedd.  Men om jeg i framtiden må bruke metal fortaum så bryr jeg meg lite om det – jeg elsker å fiske!

For selv om en rekord ørret som tangerer eller passerer Fatters’ rekord står på ønskelista, må jeg påpeke at det er natur og livet rundt der jeg sitter som trollbinder meg. Fascinerende å observere hegre fuglen som flyr majestetisk oppover elven. Røyskattens lek på andre siden av elven med småfisk i munnen samt et og annet firbent dyr som dukker opp fra intet der man sitter stille å nyter stillhet og ro.

Det er uansett over for i år og minnene blir tatt med inn i vinteren og flue binde sesongen. Nye fluer skal bindes og forbedres fra i fjor. De som fungerte skal dupliseres og de ulike nymfe stadiene skal kompletteres. Til tross for få, ble det mange fine natur opplevelser 2014. Takker for en fin sesong og håper 2015 blir like bra!